I nær hver eneste dal på Vestlandet renner en elv med fossefall etter fossefall. Bergsdalen var intet unntak, der den mektige Bergsdalselva kastet seg ned fjellsidene mot den vesle jordbruksbygda Dale.
Det var dette synet som fikk vår grunnlegger til å stanse opp og etablere en fabrikk akkurat her. Der andre land var avhengige av dyrt og forurensende kull og koks, kunne vi benytte en evighetsmaskin: stabil, billig og evigvarende kraft fra norske vassdrag. Det er ikke rart vannkraft ble kalt både «det hvite kullet» og «det hvite gullet».
Elva kunne også være en forbannelse. Samtidig som den var grunnlaget for vår eksistens, kunne den råe, kalde elva som strøk forbi fabrikkbygningene gjøre arbeiderne blåe av frost. Storflommer på 1920- og 30-tallet var også nær ødeleggende for fabrikken.
Men mest av alt er elva en velsignelse. I over 140 år har den vært en jevn og pålitelig strømkilde for vår fabrikk. Og nå, med økt fokus på ren og fornybar energi, har det hvite gullet også fått en ekstra dimensjon, en enda høyere karat.