Åpenhetsloven Rapport 30.06.2026

Forankring i  ledelsen

“Knitting a new standard for the future”

Dette trinnet handler først og fremst om at ledelsen og styret har eierskap til arbeidet med Åpenhetsloven og kravene loven stiller. Videre er det nødvendig at man har etablert en organisasjon med ansvar for daglig oppfølgning, samt at relevante retningslinjer og planer for aktsomhetsvurdering er på plass. Retningslinjer og planer bør omfatte hele virksomheten, leverandørkjeden og forretningsforbindelser. Det er viktig at ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er tydelig plassert og at alle involverte vet hva de skal gjøre. Dette trinnet handler også om å bidra til ansvarlig forretningsdrift hos leverandører og forretningsforbindelser, gjennom avtaler og kontrakter (OECD).

Åpenhetsloven skal være en del av vårt DNA. Vi har forankret styringsdokumenter og rutinebeskrivelser for aktsomhetsvurderinger i selskapets ledelse og styre.

Det er opprettet en dedikert stilling for ESG (Enviromental, Social and Governance) i selskapet. Den ansatte som innehar denne stillingen jobber tett med sin leder som deltar på alle ledermøter og samarbeider tett med daglig leder. Noen ganger i året er ESG konsulenten selv med på ledermøtene også. Dette skal sikre at tonen og forventningene til forsvarlig forretningspraksis blir kommunisert klart og tydelig fra toppen. Det er opprettet tverrfaglige prosjektgrupper for å håndtere identifiserte risikoer. Disse prosjektgruppene inkluderer ansatte i virksomheten som innehar relevant kompetanse og som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen. Dette sikrer at ledelsens forventinger og ønsker blir forstått og implementert i organisasjonen.

Vi har utarbeidet et organisasjonskart som definerer ansvar og mandat og et årshjul som viser hvordan vi skal jobbe med aktsomhetsvurderinger gjennom året. Dette er utarbeidet av ledelsen og forankret i styret. Ledelse og styret har også vedtatt vår Code of Conduct som er i henhold til OECD’s retningslinjer.

Kartlegging og vurdering av negativ påvirkning

Dette trinnet handler om å identifisere virksomhetens mulige og faktiske negative påvirkning eller skade, inkludert i leverandørkjeden, for å kunne prioritere den mest alvorlige risikoen for mennesker, samfunn og miljø. Det handler om å først danne seg et overordnet risikobilde, for så å prioritere risikoområder for grundigere kartlegging og tiltak. Videre handler det om å vurdere hvordan bedriften er involvert i eventuell negativ påvirkning, for å fastslå riktig respons. Involvering av interessenter er sentralt (OECD).

Dale of Norway opererer i en bransje med globale verdikjeder, hvor det er kjente tilfeller av brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, spesielt knyttet til ansattes rettigheter (barnearbeid, tvangsarbeid, overtid, HMS, lønn og organisasjonsfrihet). Bransjen er også kjent for store natur -og miljøutfordringer, blant annet kjemikaliebruk, vannintensive prosesser og klimagass utslipp.

Dale of Norway produserer hovedsakelig strikkeprodukter som strikkes på egen fabrikk på Dale og sømmes på egen systue i Polen. I tillegg til dette kjøper vi enkelte plagg fra høykvalitetsleverandører i Europa. Våre innsatsfaktorer kjøpes i hovedsak fra produsenter i Europa. På sikt ønsker vi å ha mest mulig produksjon selv og det vi ikke har forutsetning for å produsere selv, ønsker vi at skal produseres i Europa. Dyrevelferd og bærekraftig produksjon skal være i fokus gjennom alt vi gjør, derav arbeid med å minimere kjemikaliebruk, vurdere produkt reiser, kvalitetsprodukter, resirkulering, sertifiserte produsenter/leverandører og etterlevelse av internasjonale standarder.

Identifisering av risikoer

Arbeidet med å innhente informasjon om leverandører og deres underleverandører er en pågående prosess. Vi opplever at bransjen enda ikke har en innarbeidet praksis for deling av informasjon mellom leddene i verdikjeden. Det er en krevende prosess å komme frem til forholdene rundt innsatsfaktorene i starten av verdikjeden. Vi har noen få, store leverandører av innsatsfaktorer som vi har samarbeidet med i mange år. Dette gir oss tilgang til informasjon om store deler av innsatsfaktorene via få, seriøse aktører. Vi ønsker å være åpen om våre råmaterialer og alle leddene i produksjonsprosessen.

Vårt arbeid med risikovurdering av verdikjeden starter årlig med en gjennomgang av våre leverandører; hvilket land de operer i, produksjonsprosesser, hvilke sertifiseringer de innehar, hvilke innsatsfaktorer de leverer og vår kjennskap til de respektive.

Basert på risiko innhenter vi dokumentert informasjon om forhold på våre leverandørers fabrikker, samt informasjon om deres underleverandører.

Det er viktig for oss at vi gjør en grundig sjekk av alle nye leverandører. Vi har utarbeidet en kravspesifikasjon som innkjøpsansvarlig skal benytte ved valg av ny leverandør. Sjekklisten viser hvilke krav vi stiller til våre leverandører.

Vi har gjort en overordnet vurdering av verdikjeden for å identifisere hvor vi etterlater størst fotavtrykk og hvor vi har mulighet til å redusere miljøpåvirkningen. Slik vi ser det kan vi redusere vårt fotavtrykk ved å ha et enda mer bevist forhold til hvilke fibre vi velger, hvilke prosesser vi bruker for behandling og farging av fibrene, utnytte tekstilavfallet fra produksjon bedre og bidra mer til reparasjon og gjensalg.

Vårt årshjul for arbeid med Åpenhetsloven sikrer at risikovurderingene blir oppdatert jevnlig. Sirkelen starter med aktsomhetsvurderinger, følges opp med gjennomgang av leverandører og utvelgelse av leverandører vi ønsker å se nærmere på. Arbeidet med å sikre nødvendig informasjon om leverandører og underleverandører, samt håndtere funn vil pågå gjennom året i henhold på gitte frister. Sirkelen sluttes med oppdatering av rapporten ved nye funn.

Verdikjeden

Leverandører av innsatsfaktorer

Overordnet risikobilde

Stanse, forebygge og redusere

“The most sustainable garments are already in your wardrobe”

 

Dette trinnet handler om å håndtere funn fra kartleggingen, ved både å stanse egen negativ påvirkning, og å utvikle og iverksette planer og rutiner for å forebygge framtidig negativ påvirkning (OECD).

Vi er stolte av at vi helt siden 1879 har hatt sammenhengende produksjon på Dale i Vaksdal kommune. Tidligere ble det også produsert garn på fabrikken. Når denne delen av produksjonen ble avviklet innledet Dale of Norway samarbeidet med leverandører i Norge og Europa. Vi har et lite antall leverandører som vi har lange relasjoner med. Vi er opptatt av å ha tett samarbeid, god dialog og en innkjøpsprosess som ikke legger for mye press på leverandørene våre.

Risikovurdering av leverandører og underleverandører:

I Dale of Norway er vi opptatt av å være en ansvarlig samfunnsaktør. Vi er klar over at handel med varer og tjenester innebærer ulike typer risiko. Alle våre innsatsfaktor leverandører må signere vår Code Of Conductsom er basert på OECDs retningslinjer.

Vi har utviklet en sjekkliste for leverandører som innkjøperne våre skal følge. Sjekklisten ble laget i samarbeid med representanter fra design, daglig leder, ESG – ansvarlig og innkjøp. Sjekklisten inneholder krav vi stiller til våre leverandører og skal blant annet oppfylle kravene til Åpenhetsloven om kartlegging og vurdering av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Disse er:

• Signering av vår Code of Conduct
• Oversikt over underleverandører
• Hvilke stoffer produktet inneholder
• BSCI rapport eller tilsvarende (dersom det er relevant)
• Oversikt over sertifikater
• Bekreftelse på at ullen er muelesingfri
• Bekreftelse på at produktene ikke inneholder stoffer vi ikke tillater

Vi har innarbeidet sjekklisten som en del av rutinene ved valg av nye leverandører.

Dette tverrfaglige arbeidet har gitt oss verdifull informasjonsutveksling på tvers av avdelingene. Det har også tydeliggjort at dersom vi skal ta mer bærekraftige valg starter arbeidet allerede i designprosessen.

Vi har gjennom mange år hatt en tett dialog og samarbeid med våre leverandører. Vi jobber for å sikre en tydelig og fotutsigbar produksjons- og leveranseplan. Dette sikrer at våre leverandører kan planlegge sin produksjonsprosess optimalt og unngå overtid.

Innsyn og fabrikkontroll:

Dette området vil kreve at vi arbeider strukturert over tid for å få den kontrollen vi ønsker for vår verdikjede. Vi innhenter BSCI rapporter fra aktuelle leverandører. BSCI står for Business Sosial Compliance Initiative. Dette er et dokument som oppsummerer resultatene fra en revisjon eller vurdering av en leverandørs eller fabrikks sosiale og etiske standarder i henhold til BSCIs kriterier. Ved alvorlige avvik eller uklarheter vil vi kontakte leverandøren og følge opp funnene. Vi må se på hva vi kan bidra med for å redusere at eventuelle avvik forekommer. Vi ønsker at vi, gjennom fokus og samarbeid, kan bidra til levelønn og anstendige arbeidsforhold i våre produksjoner.

Dette punktet er også en del av vårt årshjul hvor vi hvert år vil velge ut to leverandører vi vil gå ekstra i dybden på.

Nativa:

Dale of Norway er nå Nativa sertifisert. Vi er nå i implimenteringsfasen av det Nativa sertifiserte garnet som vil gi Nativa sertifiseringen på deler av vår kolleksjon. Nativa er en sertifisering som ivaretar arbeidsforhold, dyrevelferd og miljøvennlig produksjon i hele verdikjeden.

Med dette oppnår vi også sporbarhet på ullen på de sertifiserte plaggene. Hos oss vil denne sertifiseringen i første omgang gjelde produktene som er laget av merino-garnet vårt «Zefir». Vi nærmer oss nå klare til å kunne tilby denne sertifiseringen på Zefir-plaggene våre.

Videre ønsker vi å utvide denne sertifiseringen til å gjelde en større andel av våre produkter ved å bygge videre med en garn-type om gangen. Vi er allerede i gang med å se på neste garn-type vi skal ekspandere sertifiseringen med.

Tekstilavfall og resirkulering:

Tekstilindustrien er kjent for å produsere mye avfall i produksjonsprosessen, men også gjennom at forbrukere kjøper mer klær enn nødvendig. «Slow Fashion» er en filosofi som vektlegger bærekraft, kvalitet, tidløshet og bevissthet. Dette er noe Dale har jobbet etter i mange år og som blir enda viktigere fremover. Våre produkter skal oppleves som aktuelle i mange år og ha en kvalitet som gjør at man kan gi plagget videre til neste generasjon. Vi jobber også etter begrepet «fully fashion» som vil si at vi bruker et minimum av materialer for å lage et produkt.

Med produksjon på egen fabrikk på Dale har vi mulighet til å følge salget og tilpasse produksjonen. Vi har derfor aldri kastet ferdige produkter pre – konsumer og det skal vi heller aldri gjøre. Dersom feilproduksjon av varer forekommer, blir disse solgt som B-varer og noe har blitt donert. For å utnytte eksisterende ressurser har vi utviklet, strikket opp og solgt egne modeller basert på overskuddsgarn fra lager.

Dale jobber med flere initiativer for å redusere avfall fra produksjon, i tillegg til initiativer for å se om vi kan bruke avfall inn i andre produkter. Dette har resultert i produkter som handlenett og toalettvesker. Vi har også sendt strikkeavfall til en fabrikk i Danmark som har omgjort avfallet til plater. Her har vi mottatt både harde plater som vi har brukt til butikkinnredning til vår ny-åpnede butikk i Bergen, og myke filtplater som vi tenker å lage produkter av.

Vi har også sendt avfallet vårt til en tekstil resirkulerings-aktør, fått tilbake fiberen og fått tilbakemelding på fiberen fra vår garn leverandør. Dessverre er det fortsatt en utfordring i å oppnå lang nok fiber til å kunne lage resirkulert kamgarn ut av det.

I og med at Dale of Norway produkt har god kvalitet og er bygget på slow fashion er de godt egnet til gjensalg. Vi har tidligere hatt gjensalg prøve-prosjekt med god respons, og vi ønsker å vere med å legge til rette for gjensalg.

 

Påvirkning fra ulike behandlingsmetoder og prosesser: 

I følge en studie gjort av Quantis i 2018 er det følgende fordeling av utslipp i verdikjeden i tekstilindustrien: 

Vi har mulighet til å påvirke fotavtrykket vi etterlater fra produksjonen, ved å ha et bevist valg av fiber og behandlingen vi velger på produktene våre. Plantebaserte og animalske fibre etterlater et mindre fotavtrykk ettersom de er biologisk nedbrytbare. Hvis vi bruker syntetiske fibre, må vi ha et bevist forhold til hvorfor – for eksempel for å forlenge levetiden på produktet eller oppnå kvaliteter som ikke oppnås uten bruk av syntetiske fibre.

I tillegg har vi gjort tiltak som:

• Tatt i bruk garn i vår kolleksjon som er ufarget, der fargenyansene er de opprinnelige naturlige fargene på ullen.
• Erstattet «Superwash» med «EXP»-behandling* på Seagul- og Njårdgarnet vårt, og planer om å gjere det samme på Zefirgarnet vårt også.
• Eliminert bruk av PFAS** i weatherproof-produktene våre. Med unntak av noe rest-lagerbeholdning av ferdigvarer med PFAS.

* EXP-behandlinger enmermiljøvennligmetodeå gjøreullgarnmaskinvaskbarpåennSuperwash-behandling. EXP-behandlingaer basertpånaturligesalter somoksideringsmiddel.

** PFAS stårfor per –ogpolyfluorertealkylstofferogbrukesoftefor å gjørestoffervanntetteogmotstandsdyktigmot smuss.

 

Overvåk

 

Dette trinnet handler om å sikre at bedriften har nok informasjon til å vurdere om det som gjøres faktisk fungerer. Gode systemer for å registrere og håndtere informasjon danner også grunnlaget for at virksomheten kan kommunisere eksternt (OECD).

ESG konsulent og dens leder, samt daglig leder har ansvaret for å overvåke effekten av tiltakene som er gjort. Mange tiltak er vanskelig og ressurskrevende å måle. Noen erfaringer har vi likevel gjort oss:

• Vår erfaring er at det er en utvikling i positiv retning ifht forståelse hos leverandørene når vi etterspør informasjon nå i senere tid.
• Utført leverandørbesøk som har vist tilfredstillende fokus på gode arbeidsforhold.
• Vi har sett forbedring i score på BSCI- rapporter når vi fulgte opp og etterspurte dette.
• Vi opplever stort sett at leverandører ikke har problem med å signere vår COC, men for små leverandører som tar inn mengder av ulike småartikler fra heile verden kan det oppleves som utfordrende å ha god nok kontroll videre utover mot starten av verdikjeden.
• Det er blitt en stor verden av sertifiseringer der ute, vi opplever det likevel som et fint hjelpemiddel i valg av leverandører dersom en ser etter de etablerte kjente sertifiseringene.

Våre etablerte prosjektgrupper for leverandøroppfølging sørger for at vi har en arena for informasjonsutveksling, kommunikasjon og systematisk oppfølging av leverandører.

Vi har en plan for mål og tiltak for arbeidet med aktsomhetsvurderinger som følges opp via prosjektgrupper. Arbeidet blir dokumentert og arkivert i egen mappe med referat fra møter, samt oppbevaring av mottatte dokumenter.

Årshjulet skal sikre at arbeidet med åpenhetsloven er kontinuerlig og at risikovurderinger blir oppdatert jevnlig. Dette sikrer oppfølging av aktsomhetsvurderinger, opplæring av ansatte og at funnene fra risikovurderinger blir inkludert strategier og handlingsplaner.

Kommuniser

“Greit nok at vi sier det, men vi må også mene det”

Dette trinnet handler om å kommunisere eksternt om hvordan virksomheten håndterer risiko, og om hvordan skade i egen virksomhet og i leverandørkjeden eller hos andre forretningsforbindelser er håndtert. Kommunikasjon med berørte rettighetshavere er viktig (OECD).

Denne rapporten blir lagt ut på vår nettside. Relevante dokumenter blir lagt som vedlegg.

Gjenoppretting, erstatning og klageordninger

Dette trinnet handler om å rette opp skade bedriften har forårsaket eller bidratt til. Det handler også om å sørge for, eller samarbeide om, at de som er skadelidende eller potensielt skadelidende har tilgang til en klageordning for å få sin sak hørt (OECD).

Dersom skader, eller store risikoer for skader, blir oppdaget vil vi utføre tiltak som er tilpasset situasjonen.

Vi ønsker at det skal være, og oppleves, som trygt å varsle rundt forhold i vår verdikjede. Vi har derfor opprettet et skjema for varsling på nettsiden.

Om du ønsker så kan du laste ned hele rapporten her:

Åpenhetsloven Dale of Norway 2026