Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Sist oppdatert 30.06.2023

Bakgrunn

Dale of Norway er en norsk tekstilbedrift etablert i 1879 på Dale i Vestland, Norge. 
Dale of Norway er internasjonalt anerkjent for strikkeplagg av høy kvalitet i ull. Produktene selges i dag i mer enn 20 land i Europa og Nord Amerika, i tillegg til distribusjon i Norge gjennom både egne kanaler og engros.

Dale of Norway er en av veldig få merkevarer som fremdeles har produksjon i Norge. Fabrikken ble i sin tid etablert på Dale rett ved siden av fossefallene som fremdeles er en kilde til strøm. 

I dag strikkes nesten alle strikkeplagg på Dale, mens vi har en egen fabrikk i Polen med syersker som setter strikkedelene sammen. Dale har også et showroom på Fornebu utenfor Oslo hvor deler av ledergruppen og kommersielle avdelinger holder til. 

Dale of Norway har en historie og tradisjon få andre merkevarer kan sammenligne seg med; våre klesplagg bygger på norsk strikketradisjon med bruk av norske mønstre, vi produserer i Norge og bruker lokalt vannfall som kilde til energi og benytter naturlige råvarer.

 

Ord fra daglig leder

“Vi jobber hele tiden for å minimere vårt avtrykk”

Dale of Norway er i en unik situasjon sammenlignet med mange norske merkevarer innenfor tekstilbransjen. Vi produserer om lag 90 % av varene på våre egne fabrikker i Norge og Polen, og på den måten har vi kontroll på både arbeidsforhold, energibruk, innsatsfaktorer og avfall.

Vi har en forpliktelse til å sørge for å minimerer fotavtrykket vårt gjennom hele verdikjeden, samt sikre at våre underleverandører har gode arbeidsforhold for sine ansatte. 

Dale of Norway har lange relasjoner med de største leverandørene våre og opplever selv at vi har en god forståelse av verdikjeden. Likevel både kan og ønsker vi å få enda bedre innsikt. 

Arbeidet med å tilfredsstille kravene som kommer med Åpenhetsloven har skapt engasjement på tvers av avdelinger og løftet både intern kompetanse og fokus rundt verdikjeden og våre forpliktelser som merkevare og kunde. 

Vi ønsker Åpenhetsloven velkommen og skal fortsette å utvikle oss som en  ansvarlig merkevare og produsent.

 

Om aktsomhetsvurderinger

En viktig del av kravene i Åpenhetsloven er kravet om å gjennomføre aktsomhetsvurdering knyttet til leverandører og underleverandører. Aktsomhetsvurdering handler om å forankre ansvarlighet til topps i virksomheten, kartlegge og vurdere potensielle negative påvirkninger, iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge og begrense, overvåke resultat av tiltak, kommunisere med berørte interessenter og sørge for/samarbeide om gjenoppretting og erstatning der det er nødvendig.

Prosessen består av seks faser der man basert på overordnet risikovurdering tilpasser behovet for å gjennomføre samtlige eller enkelte faser:

Forankring i  ledelsen

“Knitting a new standard for the future”

Dette trinnet handler først og fremst om at ledelsen og styret har eierskap til arbeidet med Åpenhetsloven og kravene loven stiller. Videre er det nødvendig at man har etablert en organisasjon med ansvar for daglig oppfølgning, samt at relevante retningslinjer og planer for aktsomhetsvurdering på plass. Retningslinjer og planer bør omfatte hele virksomheten, leverandørkjeden og  forretningsforbindelser. Det er viktig at ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er tydelig plassert og at alle involverte vet hva de skal gjøre. Dette trinnet handler også om å bidra til ansvarlig forretningsdrift hos leverandører og forretningsforbindelser, gjennom avtaler og kontrakter (OECD).

Åpenhetsloven skal være en del av vårt DNA. Vi har forankret styringsdokumenter, rutinebeskrivelser og instrukser for aktsomhetsvurderinger i selskapets ledelse og styre. Det er opprettet en dedikert stilling for ESG (Enviromental, Social and Governance) i selskapet. Den ansatte som innehar denne stillingen er med på alle ledermøter og samarbeider tett med daglig leder. Dette skal sikre at tonen og forventningene til forsvarlig forretningspraksis blir kommunisert klart og tydelig fra toppen. Daglig leder og ESG - ansvarlig har regelmessige møter for å sikret nødvendig oppfølging. De deltar også i tverrfaglige prosjektgrupper som er etablert for å håndtere identifiserte risikoer. Disse prosjektgruppene inkluderer ansatte i virksomheten som innehar relevant kompetanse og som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen. Dette sikrer at ledelsens forventinger og ønsker blir forstått og implementert i organisasjonen.

Vi har utarbeidet et organisasjonskart som definerer ansvar og mandat og et årshjul som viser hvordan vi skal jobbe med aktsomhetsvurderinger gjennom året. Dette er utarbeidet av ledelsen og forankret i styret. Ledelse og styret har også vedtatt vår Code of Conduct som er i henhold til OECD’s retningslinjer.

Kartlegging og vurdering av negativ påvirkning

Dette trinnet handler om å identifisere virksomhetens mulige og faktiske negative 
påvirkning eller skade, inkludert i leverandørkjeden, for å kunne prioritere den mest 
alvorlige risikoen for mennesker, samfunn og miljø. Det handler om å først danne seg et overordnet risikobilde, for så å prioritere risikoområder for grundigere kartlegging og tiltak. Videre handler det om å vurdere hvordan bedriften er involvert i eventuell negativ påvirkning, for å fastslå riktig respons. Involvering av interessenter er sentralt (OECD).

Dale of Norway opererer i en bransje med globale verdikjeder, hvor det er kjente tilfeller av brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, spesielt knyttet til ansattes rettigheter (barnearbeid, tvangsarbeid, overtid, HMS, lønn og 
organisasjonsfrihet). Bransjen er også kjent for store natur -og miljøutfordringer, blant annet kjemikaliebruk, vannintensive prosesser og klimagass utslipp. 

Dale of Norway produserer hovedsakelig strikkeprodukter som strikkes på egen fabrikk på Dale og sømmes på egen systue i Polen. I tillegg til dette kjøper vi enkelte ytterplagg fra høykvalitetsleverandører i Europa og sokker fra Kina. Våre innsatsfaktorer kjøpes i hovedsak fra produsenter i Europa. På sikt ønsker vi å ha mest mulig produksjon selv og det vi ikke har forutsetning for å produsere selv, ønsker vi at skal produseres i Europa. Dyrevelferd og bærekraftig produksjon skal være i fokus gjennom alt vi gjør, derav arbeid med å minimere kjemikaliebruk, korte produkt reiser, kvalitetsprodukter, resirkulering, sertifiserte produsenter/leverandører og etterlevelse av internasjonale standarder.

Identifisering av risikoer

Arbeidet med å innhente informasjon om leverandører og deres underleverandører er en pågående prosess. Vi opplever at bransjen enda ikke har en innarbeidet praksis for deling av informasjon mellom leddene i verdikjeden. Det er en krevende prosess å komme frem til forholdene rundt innsatsfaktorene i starten av verdikjeden. Vi har noen få, store leverandører som vi har samarbeidet med i mange år. Dette gir oss tilgang til informasjon om store deler av innsatsfaktorene via få, seriøse aktører. Vi ønsker å være åpen om våre råmaterialer og alle leddene i produksjonsprosessen. Vi vil dele dette etter hvert som arbeidet gir resultater. 

Vi startet vårt arbeid med risikovurdering av verdikjeden med en gjennomgang av alle våre leverandører, hvilket land det operer i, produksjonsprosesser og hvilke innsatsfaktorer de leverer. 

Vi er i prosess med å innhente dokumentert informasjon om forhold på våre leverandørers fabrikker, samt informasjon om deres underleverandører.

Det er viktig for oss at vi gjøre en grundig sjekk av alle nye leverandører. Vi har utarbeidet en kravspesifikasjon som innkjøpsansvarlig skal benytte ved valg av ny leverandør. Sjekklisten viser hvilke krav vi stiller til våre leverandører. 

Vi har gjort en overordnet vurdering av verdikjeden for å identifisere hvor vi etterlater størst fotavtrykk og hvor vi har mulighet til å redusere miljøpåvirkningen. Vi er fremdeles i en læringsprosess, men slik vi ser det kan vi redusere vårt fotavtrykk ved å ha et enda mer bevist forhold til hvilke fibre vi velger og hvilke prosesser vi bruker for behandling og farging av fibrene.

Vårt årshjul for arbeid med Åpenhetsloven sikrer at risikovurderingene blir oppdatert jevnlig. Sirkelen starter med aktsomhetsvurderinger, følges opp med gjennomgang av leverandører og utvelgelse av leverandører vi ønsker å se nærmere på. Arbeidet med å sikre nødvendig informasjon om leverandører og underleverandører, samt håndtere funn vil pågå gjennom året i henhold på gitte frister. Sirkelen sluttes med oppdatering av rapporten ved nye funn.

Verdikjeden

Leverandører av innsatsfaktorer

Leverandørliste

leverandørliste

Overordnet risikobilde

Risikobilde

Stanse, forebygge og redusere

“The most sustainable garments are already in your wardrobe”

Dette trinnet handler om å håndtere funn fra kartleggingen, ved både å stanse egen negativ påvirkning, og å utvikle og iverksette planer og rutiner for å forebygge framtidig negativ påvirkning (OECD).

Vi er stolte av at vi helt siden 1879 har hatt sammenhengende produksjon på Dale i Vaksdal kommune. Tidligere ble det også produsert garn på fabrikken. Når denne delen av produksjonen ble avviklet innledet Dale of Norway samarbeidet med leverandører i Norge og Europa. Vi har et lite antall leverandører som vi har lange relasjoner med. Vi er opptatt av å ha tett samarbeid, god dialog og en innkjøpsprosess som ikke legger for mye press på leverandørene våre. 

Risikovurdering av leverandører og underleverandører:

I Dale of Norway er vi opptatt av å være en ansvarlig samfunnsaktør. Vi er klar over at handel med varer og tjenester innebærer ulike typer risiko. Alle våre leverandører må signere vår Code Of Conduct som er basert på OECDs retningslinjer. 

I løpet av året har vi jobbet med å utvikle en sjekkliste for leverandører, som innkjøperne våre skal følge. Sjekklisten ble laget i samarbeid med representanter fra design, daglig leder, ESG – ansvarlig og innkjøp. Sjekklisten inneholder krav vi stiller til våre leverandører og skal blant annet oppfylle kravene til Åpenhetsloven om kartlegging og vurdering av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Disse er:

  • Signering av vår Code of Conduct
  • Oversikt over underleverandører
  • Hvilke stoffer produktet inneholder
  • BSCI rapport eller tilsvarende (dersom det er relevant)
  • Oversikt over sertifikater
  • Bekreftelse på at ullen er muelesingfri
  • Bekreftelse på at produktene ikke inneholder stoffer vi ikke tillater

Vi er i gang med å innarbeide sjekklisten som en del av rutinene ved valg av nye leverandører. 

Dette tverrfaglige arbeidet har gitt oss verdifull informasjonsutveksling på tvers av avdelingene. Det har også tydeliggjort at dersom vi skal ta mer bærekraftige valg starter arbeidet allerede i designprosessen. 

Vi har gjennom mange år hatt en tett dialog og samarbeid med våre leverandører. Vi jobber for å sikre en tydelig og fotutsigbar produksjons- og leveranseplan. Dette sikrer at våre leverandører kan planlegge sin produksjonsprosess optimalt og unngå overtid.

Innsyn og fabrikkontroll:

Dette området vil krevet at vi arbeider strukturert over tid for å få den kontrollen vi ønsker for vår verdikjede. Vi er i prosess med å innhente BSCI rapporter fra aktuelle leverandører. BSCI står for Business Sosial Compliance Initiative. Dette er et dokument som oppsummerer resultatene fra en revisjon eller vurdering av en leverandørs eller fabrikks sosiale og etiske standarder i henhold til BSCIs kriterier. Ved alvorlige avvik eller uklarheter vil vi kontakte leverandøren og følge opp funnene. Vi må se på hva vi kan bidra med for å redusere at eventuelle avvik forekommer. Vi ønsker at vi, gjennom fokus og samarbeid, kan bidra til levelønn og 
anstendige arbeidsforhold i våre produksjoner. 

Dette punktet er også en del av vårt årshjul hvor vi hvert år vil velge ut to leverandører vi vil gå ekstra i dybden på.

Tekstilavfall og resirkulering:

Tekstilindustrien er kjent for å produsere mye avfall i produksjonsprosessen, men også gjennom at forbrukere kjøper mer klær enn nødvendig. Vi har iverksatt en rekke tiltak for å bidra til å redusere avfall og øke brukstiden på produktene våre.

Vi har fått et mer bevist forhold til begrepet «Slow Fashion». «Slow Fashion» er en filosofi som vektlegger bærekraft, kvalitet, tidløshet og bevissthet. Dette er noe Dale har jobbet etter i mange år og som blir enda viktigere fremover. Våre produkter skal oppleves som aktuelle i mange år og ha en kvalitet som gjør at man kan gi plagget 
videre til neste generasjon. Vi jobber også etter begrepet «fully fashion» som vil si at vi bruker et minimum av materialer for å lage et produkt. 

Med produksjon på egen fabrikk på Dale har vi mulighet til å følge salget og tilpasse produksjonen. Vi har derfor aldri kastet produkter pre – konsumer og det skal vi heller aldri gjøre. 

Det siste året har vi hatt et prosjekt med å redusere restmateriale på råvarelageret. I den forbindelse hadde vi et samarbeid med den turglade influenseren Ingrid Raadin Hennig. Hun designet og promoterte en genseren som ble strikket på restmaterialer i begrenset opplag. 

Dale jobber med flere initiativer for å redusere avfall fra produksjon, i tillegg til initiativer for å se om vi kan bruke avfall inn i andre produkter.

Tekstilavfalls reduserende tiltak

Påvirkning fra ulike behandlingsmetoder og prosesser: 

I forbindelse med strategiprosessen har vi gjennomført et arbeid med å finne ut hvor i verdikjeden vi etterlater størst fotavtrykk, samt hvor vi har mulighet til å redusere fotavtrykket ved å ta bedre beslutninger. I følge en studie gjort av Quantis i 2018 er det følgende fordeling av utslipp i verdikjeden i tekstilindustrien: 

emissions

Vi har mulighet til å påvirke fotavtrykket vi etterlater fra produksjonen, ved å ha et bevist valg av fiber og behandlingen vi velger på produktene våre. Plantebaserte og animalske fibre etterlater et mindre fotavtrykk ettersom de er biologisk nedbrytbare. Hvis vi bruker syntetiske fibre, må vi ha et bevist forhold til hvorfor – for eksempel for å forlenge levetiden på produktet. 

I løpet av året har vi hatt en prosjektgruppe som har som mål å eliminere bruk av PFAS* i produktene våre. Det gjelder ikke mange av våre produkter, men vi ønsker likevel at alle våre produkter skal være PFAS – fri i løpet av de neste to årene. 

PFAS star for per – og polyfluorerte alkylstoffer og brukes ofte for å gjøre stoffer
vanntette og motstandsdyktig mot smuss.

Source: Quantis study from 2018

Overvåk

Dette trinnet handler om å sikre at bedriften har nok informasjon til å vurdere om det som gjøres faktisk fungerer. Gode systemer for å registrere og håndtere informasjon danner også grunnlaget for at virksomheten kan kommunisere eksternt (OECD).

Bærekraftsansvarlig og daglig leder har ansvaret for å overvåke effekten av tiltakene som er gjort. Mange av tiltakene som er satt i gang er det for tidlig å måle effekten av og mange tiltak er vanskelig å måle. 

Våre etablerte prosjektgrupper for leverandøroppfølging sørger for at vi har en arena for informasjonsutveksling, kommunikasjon og systematisk oppfølging av 
leverandører. 

Vi har en tidsplan for mål og tiltak for arbeidet med aktsomhetsvurderinger som 
følges opp via prosjektgrupper, men også med gjennomgang i ledermøter annen hver uke. 

Arbeidet blir dokumentert og arkivert i egen mappe med referat fra møter, samt 
oppbevaring av mottatte dokumenter. Årshjulet skal sikre at arbeidet med åpenhetsloven er kontinuerlig og at risikovurderinger blir oppdatert jevnlig. Dette sikrer opplæring av ansatte, oppfølging av aktsomhetsvurderinger, opplæring av ansatte og at funnene fra risikovurderinger blir inkludert i strategier og handlingsplaner.

Kommuniser

“Greit nok at vi sier det, men vi må også mene det”

Dette trinnet handler om å kommunisere eksternt om hvordan virksomheten håndterer risiko, og om hvordan skade i egen virksomhet og i leverandørkjeden eller hos andre forretningsforbindelser er håndtert. Kommunikasjon med berørte rettighetshavere er viktig (OECD).

Denne rapporten blir lagt ut på vår nettside. Relevante dokumenter blir lagt som 
vedlegg.

Gjenoppretting, erstatning og klageordninger

Dette trinnet handler om å rette opp skade bedriften har forårsaket eller bidratt til. 
Det handler også om å sørge for, eller samarbeide om, at de som er skadelidende 
eller potensielt skadelidende har tilgang til en klageordning for å få sin sak hørt 
(OECD).

Dersom skader, eller store risikoer for skader, blir oppdaget vil vi utføre tiltak som er 
tilpasset situasjonen.

Vi ønsker at det skal være, og oppleves, som trygt å varsle rundt forhold i vår 
verdikjede. Vi jobber med å fine gode løsninger for dette og vil legge informasjon om 
dette ut på våre nettsider når det er klart.

Om du ønsker så kan du laste ned hele rapporten her:

Åpenhetsloven Dale of Norway.pdf