Siden 1956 har Dale of Norway hatt æren av å designe offisielle OL-gensere for det norske skilandslaget, en unik tradisjon som har ført norsk ull og design ut i verden. Hver genser forteller en historie, ikke bare om skisportens utvikling, men også om norsk identitet og håndverk.
Mer enn bare en sportstrøye
OL-gensere har alltid vært mer enn bare funksjonelle plagg. De er samleobjekter, kulturskatter,- og for mange selve symbolet på vinterglede og nasjonalfølelse. Visste du at det i dag finnes egne samlere som leter etter gensere fra spesifikke årstall? Flere av designene har og blitt relansert i moderne versjoner for nye generasjoner.
La oss ta en titt på reisen, tiår for tiår.
1950-tallet
Starten på en stolt tradisjon
I 1956 fikk Dale of Norway æren av å lage sin aller første offisielle OL-genser til Cortina-lekene. Dette markerte starten på et langt samarbeid med Norges Skiforbund og en ny epoke for norsk strikketradisjon.
1956
Vinter OL - Cortina d'Ampezzo, Italia
1960-tallet
Enkle linjer og sterk identitet
På 60-tallet ble OL-genserne preget av rene snitt of tydelige mønstre. Det norske korset, selburoser og sterke farger ble en del av det visuelle språket.
1968
Vinter OL - Grenoble, Frankrike.
1970-tallet
Tradisjon møter trend
Designet på 70-tallet hentet inspirasjon både fra norsk folkekunst og datidens mote, med bredere snitt og varme fargekombinasjoner. Genserne ble like populære blant supportere som utøvere.
1972
Vinter OL - Sapporo, Japan.
1976
Vinter OL - Innsbruck, Østerrike.
1980-tallet
Fargerikt og selvsikkert
I takt med tiårets stil ble også OL-genserne mer fargerike og uttrykksfulle. Det ble lagt stor vekt på detaljer og mønsterkombinasjoner som skilte seg ut både på tribunen og i løypa.
1980
Vinter OL - Lake Placid, USA.
1984
Vinter OL - Sarajevo, tidligere Jugoslavia, nå Bosnia og Herzegovina.
1988
Vinter-OL - Calgary, Canada.
Bildet viser Anne Jahren og Nina Skeime Kostøl i den offisielle OL-genseren.
1990-tallet
Klassikere for nye generasjoner
90-tallet brakte tilbake de tidløse mønstrene i nye versjoner. Genserne ble ikoniske også utenfor sportsarenaen, og stadig flere fikk et forhold til OL-strikk som moteplagg.
1992
Vinter-OL - Albertville, Frankrike.
På bildet ser vi de norske alpinistene Børre Hegbom, Jan Einar Thorsen og Astrid Lødemel i OL-genseren.
1992
Sommer-OL - Barcelona, Spania.
Vår første OL-genser til et sommer-OL.
1994
Vinter-OL - Lillehammer, Norge.
"The best Winter Olympics ever." (IOC-president Juan Antonio Samaranch).
På bildet: alpinistene Jan Einar Thorsen og Astrid Lødemel i OL-genseren.
1998
Vinter-OL - Nagano, Japan.
På bildet, fra venstre: langrennsløperne Thomas Alsgaard, Erling Jevne, Sture Sivertsen og Bjørn Dæhlie i OL-genseren.
De fire på bildet utgjorde også laget som tok OL-gull på 4 x 10 km stafett.
2000-tallet
Teknisk ull og moderne passform
Her kombineres tradisjon med funksjon. Dale-genserne blir lettere, mer tekniske, men fortsatt helnorske i uttrykket. Designet balanserer historie og innovasjon.
